21. juni. Morro Bay, California

For en dag! Jeg sier det igjen FOR en dag!

TO... tildragelser....eller noe sånt J

Første tildragelse. Fotball. Hører med til denne ferien, for...begge to av og til, for en av oss på mer ”regular basis” som de sier i dette landet.

Fant et bra sted i går, pizza-sted, med god TV. Tilbake dit i dag, kanskje???? Ok. Men jeg vil helst på stranda imens.

”Beach access”. Flere steder har de skilt med ”strand- adgang”. Må vel bety at det er en slag vei til stranda et sted? Herfra.

Sekk med mat, vann, bikini. Og stol. Ha det bra, hent meg etter kampen. Ok? Jeg tok retning strand. Rett ut liksom, på stien fra parkeringsplassen. Ikke dumt tenkt. Der var havet...men det var langt ned, bratt ned. Ja vel. Jeg bare følger kysten, går langs klippen. Finner vel en sti ned etter hvert. Fant en sti ned etter hvert. Etter en DRØY halvtime eller noe. Litt bratt, men greit nok. Mulig å komme ned. Vel nede: heftig skilting, MANGE skilt rett og slett, med tegninger av en fin liten fugl og gode anvisninger.

Fuglereservat. Se det ja. Flotte greier. Ikke lov å sitte. Nei vel. Greit nok. Jeg HAR stol, men kan godt gå. Litt til. Går og går. Kampen er vel i gang snart kanskje? På den pizza shappa? (og i Sør Afrika, selvfølgelig) Fint tur! En og annen jogger løper forbi. Ellers er vi nokså aleine her; Jeg og de freda fuglene. Går en halvtime til. En DRØY halvtime til. Passerer siste skilt om den fuglen, runder svingen. Så setter jeg meg. Matpakke, vann, bok – og jeg har tross alt stol. Sitter en halvtimes tid. Ganske godt det. Støl i baken etter at jeg løp oppvover i går. Godt med hvile.

Må vel tilbake snart kanskje? Der jeg kom fra. Runder svingen igjen, og skal igjen inn i reservatet.

Vakt nå. Greit nok, Jeg VET at det ikke er lov å sitte her??? Ja, det vet jeg. Hvor jeg skal? Bare til den parkeringsplassen ved den golfbanen der highwayen slutter?

WHAT! That is FAR! Sier damen, som vokter over de fredede fuglene. Ok. Men jeg må nesten tilbake dit, altså. Brave girl! Sier dama. Hvorfor, sier hun. Sier det som det er, mannen er på Mallet for å se fotballkamp fra Sør Afrika. Jeg skulle bare på stranda, og jeg HAR skjønt at jeg er på feil strand i forhold til det å sitte ned å sole seg...

-”the MALL???” spør vakten. Lurerer å gå rett opp her, sier hun, much easier. Ja vel da. Go STRAIGHT! Sier hun.

Som sagt, så gjort. Jeg går straight. I en og en halv time, ganske rett fram. Finner pizza shappa og mannen og alt.

Fra nå av der et SLUTT med å si at jeg ikke finner fram. Er det greit? Jeg FINNER fram!!!

Andre tildragelse: Sand-strand.

Vi har kjørt dit vi har TENKT å kjøre. Et par timers tur fra pizza stedet med god tv. Tid for å finne dagens sted.

Vi begynner å bli godt erfarne i bo-bil-campinglivets gleder. Vi vet omtrent hva vi vil ha: Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, gjerne nettilgang, så tar vi med et basseng på kjøpet. Dagens sted, utvalgt fra kartet var en ”state-bach”. Pismo beach, for å være helt nøyaktig. Og vi gjorde som vi pleier; Kjørte bort til fyren i luka. Pris? 10 dollar. Ok, det betyr ingen ”hook-up” i kveld.(det betyr.....IKKE det du tror, det betyr at det ikke er strøm og vann til å koble på bilen, vi er altså avhengig av vår egen strøm og vårte eget vann og vår egen vannpumpe)

-       har dere plass?

-       Ja.....vil dere gjøre det...???

-       Ja, (ser på hverandre)

-       Rett fram og til venstre, sier han

Ser jo fint ut her, FANTASTISK ser det ut her. Rett fram. WOW! Dette må være nærme stranda! Til venstre. Det ER PÅ stranda. Javelja. Kikker litt. Massevis av biler på stranda. Store biler, med campingvogner. På vei tre-fire kilometer bortoer en gedigen sandstrand til campingen.

Gjør vi dette? Ja, vi gjør visst dette. Det går ganske bra, lenge. OOPS! Der er det EN som sitter fast i sanda. Vi holder oss ute mot havet. 

DER sitter enda en fast. Og der borte starter campingen. Tvilen vokser. Det blåser. Sanda hviner rundt bildørene. Det er KALDT, og det er skummelt. Skal vi snu? Tror det ja, vi snur. Jeg går ut, dirigerer(blitt ganske god til det) Det går bra. Snur langt uti vannet. Ikke mange meterne igjen til vi er ute....og DER sitter vi. Langt nedi sanda. HJEEELP!

Vi får hjelp. Førstemann som prøver seg, en mann med Jeep. Hvor fester vi slepetau på denne bilen? Prøver kroken bak. Kjetting på plass. Mannen i Jeepen drar. Ingen bevegelse i den store bilen.

For tunge, sier mannen, rister på hodet, kjører videre.

SÅ kommer kavaleriet. Noen som tydelig hadde gjort dette før. Spader, heftig slepetau. Vet akkurat hvor tauet skal festes. Tre mann går på med dødsforakt. Dette skal gå bra, jeg sleper deg helt ut.
Dette går nok bra,ja:

Før vi vet ordet av det står vi på fast grunn og skjelver litt i buksene. Bilen er FULL av sand. Vi er lykkelige over at vi ikke skal sove PÅ stranda.

Og nå er vi her. På fast asfaltgrunn, med havet noen ganske få meter bak oss. Fin her også, eller hva?