16.juni. Malibu, California
Her bor vi nå :-)

På Malibu Beach.

Dagen startet med fotball,




løpetur og bad












Så skulle vi bare ha litt melk, ost, og helst noe frisk frukt. Fort gjort, trodde vi. Så feil kan man faktisk ta. Det blei den rareste handleturen. EVER!

Kjørte "hjemmefra" i to tida. SEKS timer seinere parkerer vi heimen hjemme igjen.
Det er så UTROLIG stort her. Og så er det så uendelig mange mennesker her, med hver sin bil ser det ut til? Og så handler de lite vanlig mat, tror vi.
Restauranter er det lett å finne. ALLE slags restauranter. Og det finnes selvfølgelig store kjøpesenter langs high-wayen. Men der STÅR trafikken. Nesten i alle fall. Så vi prøvde å finne noe...der folk bor?

Litt bortover veien her starter Sunset Bouleward. Den går via Bel Air til Beverly Hills. Der bor folk? Ikke sant?
Etter et par timers kjøring langs idyllisk...ganske fantastisk FLOTT bebyggelse, var vi virkelig sultne. Etter at vi hadde sett oss rundt langs veien.....ganske lenge....fant vi en KFC. Aldri har fast-food smakt bedre. ALDRI!

Derfra: Vi får spørre Dama. (Gps-en.... som forøvrig er blitt mann de siste dagene). WAL MART skreiv vi. 7. kilometer svarte den. Og vi kjørte. Og kjørte. OG kjørte. Flere "laner", men smalt. I alle fall for oss som er så breie. Aggressiv kjøring. Ikke veldig lett med en bobil..
Walmart kom. Der hadde de Sears også. Og Macys.
Fant: To stk campingstoler. Skikkelig røverkjøp(kankskje fordi de fleste i butikken snakka spansk???...hvis du skjønner???).

 SÅ skulle vi endelig handle mat. Trodde vi. De hadde nesten ingenting. Det vil si, de hadde MYE, men ingenting ferskt, ingen frukt, grønnsaker, ingen ost som frista. Kjøpte melk, kjeks, honeycorn(!)

LITT slukøra inn i bilen igjen. Nå vil vi HJEM. Gps- en forteller oss at hjem, det er like langt som fra Kristiansand til Mandal. Og trafikken? Ikke mindre enn tidligere i dag.

Santa Monica Beach, tenkte vi. På veien hjem? Vi så den i går. Men en liten spasertur mens solen går i havet? De skulle ha over 30 dollar for parkeringa. Det er like mye som vi betaler for en natt på en campingplass. Herligelondon da!

Vi kruser inn i solnedgangen, mot stranda vår, det ER et lite supermarked i nærheten av der vi bor, er det noen som sier(fordi vi har stoppa for å spørre). Så vi passerer stranda vår. Noen få miles videre? Trafikkulykke. Politibiler, brannbil, sykebil. Ny kø......

SÅ ser vi det; MAT, tenker vi, FRUKT! Vi går NESTEN bananas. Kjøper i alle fall både bananer og fersken og salat og ost og mer melk og ferks loff.
Betaler. OK! Det er HER fiffen handler? Skikkelig "fiffe" priser i alle fall. Men så godt!

Og snart ser vi stranda vår igjen, i rødmende kveldslys, O LYKKE!