10.juni. Vail, Colerado

Har vi mer Cola i kjøleskapet?

Klokka er ti på sju. Vi har akkurat spist middag på en temmelig lokal Diner(best in town i følge mannen på butikken) noen få miles fra Denver.

Vi har kjørt rett fram i to dager – gjennom hele Kansas var det bokstavlig talt rett fram. Måtte selvfølgelig svinge når vi skulle stoppe for å spise, fylle bensin eller se noe. Og når vi skulle overnatte. Ellers: Rett fram. TO ganger svingte vi før vi kom inn i Colorodo. Det er sant. To svinger. Da veien gikk markant nordover og da vi skulle svinge rett vestover igjen rett ved Colby, Kansas.

Gode dager on ”the big plaine”. 

Kjøre litt. Kraftig frokost med egg og bacon. Kjøre litt igjen. Kaffe og kakao. Kjøre. Kjøpe middagen vi vil spise om kvelden.
Overnatting i den vakre ”state parken” ved Milford Lake. Rask gåtur, deilig middag, god bok –og tidlig kveld. Rolig morgen i sol, med kaffe og bok før vi pakker oss sammen og drar.

Nå er det kveld igjen: Cola til sjåføren, Bob Dylan på Ipoden, fantastiske skyformasjoner på stor himmel, og fjell. Rocky Mointains. Wow!! Massivt. Bølgende fjelltopper foran nye bølgende fjelltopper.

Lurer på hva de tenkte, de første som kryssa landet. Hadde reist så LAAAAGT. Nå må vi vel snart komme til havet igjen? Og så disse enorme fjelformasjonene. Som en bølgende vegg i det fjerne.

I kveld planlegger vi å kjøre. Innover i fjellene for å finne et fint sted å campe. Passere 3000 meter i skumringen. Nedover mot Vail. Det skulle være en campingplass her. Til og med dama vår sier det. ”You hav reached your destinatio”, sier ho til oss, midt i et kryss på nedsida av hovedveien.

Det er seint. Vi bestemmer oss for en overnatting på en rasteplass langs veien. Det er ikke lov...og folk sover i personbiller rundt oss. Derfor nøler vi med å sette på generatoren som produserer strøm. Kartstudier og bok med hodelykt går helt fint :-)

I morgen venter vi oss STORE scener.