19. juni(tror jeg...) Santa Barbara, California

Bare et bilde i dag! Det tok MYE venting og tålmodighet å få det "loada" . Det er mye godt å si om disse campingplassene på California-kysten. Men internett, det fikser de dårlig. De HAR det, men så treigt!!!

Holdt på å tråkke på en slange i dag. Det er IKKE bare skryt, det er helt sant. Løpe-tur i dag morres, både Arne og jeg, innover og oppover i en "canyon" med både blomster og dyr...og viser det seg; Slanger.

For å være ærlig, føltes det bare som om jeg NESTEN tråkka på en orm i Jegersberg. Men det VAR en slange. Ganske lang, men ganske redd også, bukta seg fort inn i buskene umiddelbart etter vårt plutselige møte.

Holdt på å snu. Må innrømme det, men Arne fikk meg til å fortsette. FIIIIN tur! Oppover, oppover, oppover. Nydelig utsikt mot kysten bak oss, og fjellene foran oss. For de som er lokalkjent: Tenkte på "Kleivan", STORT format, og Langelandsfjellet, en del høyere tror jeg? Dette "fjellet", altså.

De er utrolig flinke til å ta vare på det de TAR vare på, i dette landet. Nasjonalparker, stat-parker og stat- strender rundt hver sving. Vakkert, vilt, med dyreliv så rikt at vi SER det når vi beveger oss langs stier og veier.

Siden i går har vi sett: Rådyr, stinkdyr, ekorn, alle slags sjøfugl, DELFIN!!!!....og altså slange. 

Så hører det med til historien at de IKKE er så flinke til å ta vare på det de IKKE tar vare på. ENORMT mange biler her, STORE biler, som kjører og kjører. Hele tida. 

- Vi har ikke rush-tid lenger, sa en amerikansk dame vi snakka med i går. Vi har like mye biler på veien hele tida, søndag som mandag. Amerikanerne synes de har dyr bensin, den er mange ganger billiger enn vår. Så de kjører og kjører....

Likevel, VAKKERT; det de TAR vare på. Tror jeg må koste på meg ET bilde til, fra dagens topp: Sånn som dette er det i mil etter mil etter mil etter mil....I morgen kjører vi videre etter to netter på denne stranda.

Sånn. Det tok ti minutter. Men det var verd det???

28. juni. Sheraton Universal studios
Match day! Det vil si, det har vi forsåvidt hver dag. Men i dag var det TO kamper, som aller helst skulle bli sett på en GOD skjerm. USA først(begynte halv sju, så ja, vi kommer tidlig opp om morran....), og så England litt seinere i dag.
På grunn av det kunne vi IKKE gå i Universal Studios fredag, altså i dag. Vi gikk i går, og en sånn pakke....(omtrent sånn Dyreparkenhotellet en natt og parken to dager) gjorde at vi ligger her i dag. Absolutt til å leve med det altså.

USA skåret akkurat sitt andre mål, så det er jo VELDIG bra. Holdt på å skåre et til også, faktisk :-)

I går?  Plukka opp et og annet tips til Dyreparken kan du si...? For eksempel på "terminator" -showet. Haddde vært noe for Sabletann og Kristian And med litt 3D skjern i bakgrunnen, mens selveste Sabeltann skremte "live" FORAN skjernen? Og hvis det skikkelig rista i stolen og du følte du DATT når han prøvde seg med den sorte dame. Og hvis du fikk ordentlig vannsprut hver gang han gikk planken og måtte hoppe i havet?
Kult! De er de beste i verden på underholdning. Tydelig det.

45 minutter rundtur på settene var "good stuff" det også.

Visteria Lane var jo litt morro :-) I tilegg så vi både flykrasj og flom og brennende biler.

Og så så vi bluesbrothershow. Tur i Universal city og Karate Kid på kino om kvelden. Fin dag.

16.juni. Malibu, California
Her bor vi nå :-)

På Malibu Beach.

Dagen startet med fotball,




løpetur og bad












Så skulle vi bare ha litt melk, ost, og helst noe frisk frukt. Fort gjort, trodde vi. Så feil kan man faktisk ta. Det blei den rareste handleturen. EVER!

Kjørte "hjemmefra" i to tida. SEKS timer seinere parkerer vi heimen hjemme igjen.
Det er så UTROLIG stort her. Og så er det så uendelig mange mennesker her, med hver sin bil ser det ut til? Og så handler de lite vanlig mat, tror vi.
Restauranter er det lett å finne. ALLE slags restauranter. Og det finnes selvfølgelig store kjøpesenter langs high-wayen. Men der STÅR trafikken. Nesten i alle fall. Så vi prøvde å finne noe...der folk bor?

Litt bortover veien her starter Sunset Bouleward. Den går via Bel Air til Beverly Hills. Der bor folk? Ikke sant?
Etter et par timers kjøring langs idyllisk...ganske fantastisk FLOTT bebyggelse, var vi virkelig sultne. Etter at vi hadde sett oss rundt langs veien.....ganske lenge....fant vi en KFC. Aldri har fast-food smakt bedre. ALDRI!

Derfra: Vi får spørre Dama. (Gps-en.... som forøvrig er blitt mann de siste dagene). WAL MART skreiv vi. 7. kilometer svarte den. Og vi kjørte. Og kjørte. OG kjørte. Flere "laner", men smalt. I alle fall for oss som er så breie. Aggressiv kjøring. Ikke veldig lett med en bobil..
Walmart kom. Der hadde de Sears også. Og Macys.
Fant: To stk campingstoler. Skikkelig røverkjøp(kankskje fordi de fleste i butikken snakka spansk???...hvis du skjønner???).

 SÅ skulle vi endelig handle mat. Trodde vi. De hadde nesten ingenting. Det vil si, de hadde MYE, men ingenting ferskt, ingen frukt, grønnsaker, ingen ost som frista. Kjøpte melk, kjeks, honeycorn(!)

LITT slukøra inn i bilen igjen. Nå vil vi HJEM. Gps- en forteller oss at hjem, det er like langt som fra Kristiansand til Mandal. Og trafikken? Ikke mindre enn tidligere i dag.

Santa Monica Beach, tenkte vi. På veien hjem? Vi så den i går. Men en liten spasertur mens solen går i havet? De skulle ha over 30 dollar for parkeringa. Det er like mye som vi betaler for en natt på en campingplass. Herligelondon da!

Vi kruser inn i solnedgangen, mot stranda vår, det ER et lite supermarked i nærheten av der vi bor, er det noen som sier(fordi vi har stoppa for å spørre). Så vi passerer stranda vår. Noen få miles videre? Trafikkulykke. Politibiler, brannbil, sykebil. Ny kø......

SÅ ser vi det; MAT, tenker vi, FRUKT! Vi går NESTEN bananas. Kjøper i alle fall både bananer og fersken og salat og ost og mer melk og ferks loff.
Betaler. OK! Det er HER fiffen handler? Skikkelig "fiffe" priser i alle fall. Men så godt!

Og snart ser vi stranda vår igjen, i rødmende kveldslys, O LYKKE!

14. juni. Las Vegas
Har gleda meg til blogging disse dagene. I går kveld hadde jeg ikke lyst. Las Vegas skulle være et lite høydepunkt. På en måte. Las Vegas er ikke noe høydepunkt. Las Vegas er trist.

Lys og tilbuds-plakater som flasher mot oss alle steder skal liksom indikere glede...eller noe. Men så er det bare trist.

Det VAR mange som oss i gatene. "Voksne" ektepar i shorts, en litt "pen" topp og gode sko.(Selv hadde jeg kostet på meg kjole, litt høye sko og til og med sminke for anledningen).
Men, MANGE av dem jeg så i går hadde bare tristhet i øynene.

Derfor handler det i dag om denne dama. Anne Lise fra Eidsvoll. 65 år. Bor midt på Route 66 i lille Seligman, Arizona.

Jeg skulle egentlig lese litt, etter bloggen, før kvelden. Arne skulle egentlig fotografere solnedgangen. Han synes skiltet hos naboen var så fint, og mens han stod der og fotograferte så han det norske flagget som var malt på veggen.

Og der var hun. Med den råeste Harley Davidsen i verden, jeans, boots og pågangsmot.

Kom fra Norge som 20 åring. For tre år siden kjøpte hun dette stedet på helt feil tidspunkt. Det VAR behov for både motell og pizza restaurant da hun startet. Så kom den økonomiske knekken som slo beina under store deler av dette svære landet. Egentlig skulle sønnen og svigerdattra drive stedet. Sønnen måtte skaffe seg annen jobb for å holde hodet over vannet. Ble langtransportsjåfør. Nå driver hun stedet sjøl, jobber 24 timer i døgnet.

Har lagt ned uendelig arbeidstimer for å få stedet opp og stå. Det siste er det norske rommet. Hun vil veldig gjerne vise det til nordmenn tilfeldigvis forbi. Det lukter fortsatt fersk maling. Norske skoger og fjell, troll selvfølgelig, og stavkirke, vikingskip.

Hun viste oss også John Wayne rommet, og US Marines-rommet som en gjest, vietnamveteran, hadde innredet.

Vi, som egentlig var stappmette etter så mye dårlig spaghetti vi kunne spise, bestilte pizza.
Koselig prat, denne fortellinge om livet mens det nærmer seg stengetid og natt utenfor. Og jeg sier: Las Vegas: NOTHING!

Turister

13. juni. Seligman, Arizona
Vi er virkelig blit gode turister! I dag har vi sett alt en god turist BØR se on the road.
Først kjøretur på vei mot Grand Canyon. Nye fjellformasjoner hver gang horisonten blir ny.


Vi passerer "the four corner". Punktet der fire stater møtes; Colorado, New Mexico, Utah og Arizona.
Vel inne i Arizona; Ny utrolig fjellformasjon.

Ved Elephant Foot Mountain stopper vi, og jeg kjøper et smykke av en indianerkvinne som bor i det store Hope reservatet. Hun og mange andre indianere lager smykker av sølv og av steiner som finnes i området.


Lunsj og bensin i Tuba City. Golden Sands restaurant har egg og bacon og pannekaker.

Litt lenger inne i reservatet: Skilt som viser oss at her kan vi se fotavtrykk av dinosaurer. Indianere viser oss rundt, vi kan selv bestemme hvor mye vi vil betale for det. Det ER faktisk helt tydelige spor av dinosaurer. "Petronized" av vulkan aske tror guiden vår.






Grand Canyon. WOW. Turister fra hele verden er kommet for å se. Ikke så vanskelig å forstå det. Dagens trim blir her, i 2500 fot, langs kanten av svimlende stup. Frodig midt i det karrie. Vår-vakkert.

Ut på ettermiddagen; Middag på en gammel Diner på selveste Route 66. Salatbar og så mye spaghetti med kjøttboller vi kunne spise for 7 dollar. Ikke spesielt godt....men vi ble mette så det holder - sikkert til langt uti morrada´n.

Så kruser vi inn i solnedgangen på "The mother road", lander på et vakkert sted midt på ruta( ikke midt på, for det nærmer seg LA, men midt på selve den gamle veien). Campingplassen har selvfølgelig tatt navn etter den kjente ruta fra nord-øst til sør-vest.

I morgen: Hoover dam og LAS VEGAS :-)

Kveld 12. juni. Cortez, Colorado
Hjemme igjen :-) I det lille hjemmet vi trives usannsynlig godt i! Konstaterer 1-1 mellom USA og Norge.

Så: Mesa Verde.

Kan godt forstå at de valgte dette stedet egentlig.
Indianere, Puebloanere,  bodde i disse fjellene mellom år 400 og 12-1300.

Verdens første blokkbebyggelse? I dette komplekeet bodde det kanskje 200 mennesker, i ca 30 "leiligheter". Det finnes mange slike komplekser bygd inne i fjellet i de karakteristiske "canyon" -formasjonene i fjellet her.

Veien var loddrette stier, rett opp og rett ned av fjellet. Kvinnene klatret opp og ned, med mat og vann på i kurver på hodet.

Mennene bygget. Vegger av mur inne i fjellet, tak av tre. For å hogge et tre brukte de flint-øks. For å få ned ET tre hugget de ca 300 ganger, og det gikk med ca 300 trær til hvert tak til de runde ildstedene som ble brukt til religiøse formål og, rett og slett for å holde varmen gjennom streng vinter.

Var det noen som sa noe om hvor UNGT dette kontinentet er?

I dag tenkte jeg ekstra på Asta og Sverre. Dette ville de likt.

Og så tenkte jeg litt på Mette, for vi hadde "raisinbread" på forkostmenyen :-)

12. juni. Durango, Colorado


Herfra.................                                                                

Til hit. På en dag.

Jeg visste om forskjellene. Selvfølgelig gjorde jeg det. Men å se det og oppleve det var sterkt.


Rocky Mountains i hele dag. Hele fem fjellpass har vi passert. Startet på ca 2500 meter i Vail, derfra opp til over 3000 meter, ned igjen til 2000 meter og så opp igjen. Bilen holdt koken. Ville ha litt å drikke selvfølgelig, men hvem vil ikke det?


Svimlende stup ved smal vei. Snøkledde fjelltopper i det fjerne, storslåtte scener i blikket mens vi kjører u-svinger oppover fjellsidene. Hjortedyr langs veien, ørn i lufta over oss.


Fasinerende historier om gruvedrift i Red Mountains på 1800 tallet. Sølv, gull og jern til en verdi av billioner av dollar i dag. Seks byer spratt opp i områdene rundt i løpet av få år. Sjakter mange, mange tusen fot rett ned.

Vi har TO fokus i dag: Store naturopplevelser - OG, sist(men absoutt) ikke minst: Vi må komme i posisjon til å se USA møte England i VM i morgen formiddag. 


Duroango, Colorado. Dette er SKIKKELIG ville vesten. Mannen i gate går faktisk kledd som cowboyer :-)
VI kikker litt her og spør litt der. Så ser vi det - akkurat som hotellene i westernfilmene ligger det der. Med togstasjonen rett bak, med skikkelig damplokomotiv som tuter...ganske ofte vil jeg si. General Palmer hotel har alt vi vil ha akkurat nå: TV med ESPN selvfølgelig, en god seng(det HAR vi egentlig fra før....), boblebad!


Vi bestemmer oss for en kveld med luksus midt i ville vesten. Flott middag, nyyyydelig middag! God natt, og nå: Sein utsjekk sånn at vi kan være på rommet til klokka to, og da er kampen ferdig. 

Dermed gikk vi fra overnatting med lommelykt på rasteplass......

......Til denne senga.




Kort kjøretur i ettermiddag er planen, og så camping igjen med utsikt ut i fjellheimen.
Gleder meg til det allerede:-)