1. juli, rett ved Olympia, Wa
Sjåføren er litt trøtt nå. Psykisk sikkert :-) Siden vi bare har to  kjøretimer igjen i dette lille hjemmet vårt? Eller rett og slett litt fysisk, fordi vi har kjørt 800 mil i løpet av tre og en halv uke...

Vi har altså kjørt 8000 kilometer, og vært innom følgede stater:

New York, Conneticut, Massachusets, New Jersey, Delaware, Pennsylvania, Maryland, District of Columbia, West Virginia, Ohio, Indiana, Illinois, Missouri, Kansas, Colerado, New Mexico, Utah, Arizona, Nevada, California, Oregon og nå altså: Washington. 22 i tallet :-)

Og nei, jeg har IKKE kjørt en eneste av dem. Co-pilot. Det var sånn det blei, og den rollen har passa meg veldig godt :-) Jeg har blitt god til å lese kart(ja, jeg vet at noen kommer til å ha problemer med å tro det, men det er faktisk sant....), henter cola i kjøleskapet, tar oss framover i lydbøkene....for eksempel.

Jeg har drømt om denne turen lenge, den ble enda mer enn jeg hadde drømt om.

I noen dager først var vi mange, i tre og en halv uke har det bare vært oss, de vi har truffet på vår vei, alle milene, bøkene, sol, sjø, himmel og fjell. 

I dag blir vi mange igjen, familien Dawson i Tacoma får besøk om et par timer, Lauren i Canada hilser vi på om noen dager, og så flytter vi til Pam og hennes familie.

Mye godt i vente også, to uker igjen av turen, FIRE uker igjen av ferien :-)

29.juni (en måned siden vi dro hjemmefra...) Redmond, Oregon
Hvis noen tror vi kjører oss sakte men sikker NED disse siste to-tre dagene. Neida, det gjør vi ikke. Dagene er så fulle at nesten ikke rekker....å kjøpe en ny bok i ny og ne....som vi leser ut selvfølgelig...vi er jo på ferie. Hele tiden, intens FERIE: Dette landet er så fullt av mektige inntrykk.

Crater Lake. (- og selvfølgelig en habil fotograf...det er ikke jeg som har tatt bilde)

To timer i sola på morran - så er vi på veien igjen. Den blir litt til underveis, ikke veien, selvfølgelig, men VÅR vei. I dag ble det Crater Lake som fylte dagen opp.

Det er bildene som må fortelle denne historien - bare en lien ramme fra meg: Crater Lake ligger, (som det vel går fram av navnet...) - i et krater. Verdens reneste vann finnes her. Kaldt.  Snøen ligger fortsatt langs veien, bare halvparten av veien som går rundt hele innsjøen er åpen På den andre halvparten ligger det fortsatt noe snø......

Og amerikanerne tar ingen sjanser......

Vi kjørte på 2200 meter, jogga ned til 1800 meter ...














der Arne bada.


Gikk i godt tempo opp igjen. Til sammenligning er startstedet for turen(nedover...) 200 meter lavere enn Galhøpiggen....

Nå har vi kjørt fra New York, rett over hele landet, via Los Angeles og til langt oppi Oregon. ALLE mall og kjøpesenter er KLISS LIKE! Og for dere som tror jeg overdriver eller generaliserer; jeg gjør ikke det. Det ser faktsik helt likt ut: Wal Mart, Target(ikke ET vondt ord om Target!!!) Stapels, Ross, Mc Dondalds, Starbucks...(ja, jeg elsker fortsatt den kaffen...)Nobel and Barns, Borders. Det er til forveksling likt, fra kjøpesenter til kjøpesenter, fra mall til mall. Store konsern som har makta og som har bygd opp sine imperier til å dekke hele landet.

Naturen? Landskapet? Til denne dagen: Slutter ikke å overraske. Det ligner litt på det vi har sett før,

...men det er nytt fra dag til dag.

OOPS! Klokka er halv elleve og jeg har ikke lest en side i boka mi enda. Grill, solnedgang, kjapp gjennomgang av alle stedene vi har sovet den siste måneden. 

MÅ lese litt i kveld også, tror jeg nok....

28. juni....så vidt inne i Oregon
To dager sakte og litt fort på veien. For noen dager vi har! De starter et sted og slutter et annet - og før vi begynner dagen vet vi lite om hva vi skal fylle den med.

I går for eksempel. SOL tenkte jeg, Arne tenkte? ...ja, det stemmer, han tenkte FOTBALL. Tyskland-England for eksempel. Lat dag i Cloverdale, California. Varme. Vidunderlig varme. Sol, bok, fotball. I fire tida......- skal vi kjøre litt?

Vi kjørte litt. Og siden vi var blitt SKIKKELIG varme på ryggen; Kysten igjen.






Gjennom siste rest av vinland, inn i eventyraktige og uvirkelige red-wood-skoger. Noen av trærne er bortimot 100 meter høye. Det er så breie at...til og med bilen vår blir liten :-)



Vi stopper tilfeldig et sted for å se enda en gang på de gedigne trærne.
- Ta et bad i elva, sier noen som står ved bilen sin ved veien. En liten perle åpenbarer seg på den andre siden av en liten sti innover i skogen.








Ut til kysten igjen. Det er så vilt og vakkert!

Igjen ville vi gjerne sove i en av de mange, mange parkene som de ulike statene holder.  Stedet vi kom til er et gammelt indianer sted, og flere av de som camper sammen med oss ER indianere. Vi betaler 150 kroner for å bli der, de bor der gratis. Vi kommer i bilen og har generator til å gi strøm til mikroen sånn at den kan varme opp middagsrestene fra i går :-) De har telt. Unger og mødre og tanter og onkler og primus og....alt mulig har de med seg. Imponerende!

Vi rekker å sette oss å tenne bål før sola sakte, sakte går ned i havet.
Et tysk par på vei sørøver og oss på vei nordover rundt bålet en liten time.
Fin kveld. God natt. Blå morgen.

I dag; Ganske lang forflytning. Middag på Samoa Cookhouse som serverte hjemmelaget treretter til 12 dollar, middagshvil på parkeringsplassen før vi kjørte inn i solnedgangen.

Tre dager igjen på veien. Jeg kommer til å savne dette livet!!!

26. juni, Cloverdale, CA
Tidlig i går formiddag; Golden Gate Bridge, i DETTE været.

Og bildet yder ikke været rettferdighet. I tilegg til tåke; Vind, yr, KULDE. Det eneste som var traurig med å forlate San Fransisco i dag var at vi dermed også forlot muligheten til enda en hyggelig kveld i bobilen sammen med Ragnhild(Skaale) og Rune :-)

Målet? Den blå stripa i det fjerne:

Og etter et par timers rolig tur gjennom vakkert bølgende landskap; Dette:

Vi har ikke årstider i California, sa en vi snakke med utpå formiddagen i den vakre lille byen Calistoga. Men vi har forskjellig klima innad i staten, så du kan reise til kulda hvis du blir lei varmen.


Vidunderlige varme! Herlige sol! Vin-smaking på gårdene er det store her, selvfølgelig. Her lever folk av å dyrke vindruer og lage vin. Man kan leie sykkel og sykle fra gård til går, leie limosin eller ta tog; Vi gikk! Ville ha så mye varme og sol det var mulig å få på noen etterimddagstimer. Siden vi med viten og veldig med vilje forlot kysten, måtte vi ta et ettermiddagsbadet i bassenget rett ved campinplassen, før vi som vanlig gikk på jakt etter det stedet der de viste VM fotball. STOOR kamp underveis.

Vi fant stedet, og midt i beste solingstid idag var det USA-Ghana som gjaldt. Akk, ja. Det gikk som det gikk. Synd det, synes nå vi....i alle fall jeg, Det er jo i morgen det virkelig gjelder...eller? England-Tyskland. Det blir i tv rommet på campingplassen her i Cloverdale.

Og DETTE trodde jeg vel aldri jeg skulle kunne si: Men det er faktisk helt greit at vi ikke har sjø-utsikt. Vi har varme, VARME, og knall blå, snart grå kveldshimmel.

24. juni, San Fransisco, California

Nok en gang sjøutsikt! Bare et LITE problem; Vi ser NESTEN ikke utsikten.

Kald-i-fornia er dagens utrykk. Det er så KALDT her!!! Akkurat på kyststripa. Det regner ikke, men tåka ligger så tett at du blir våt når du går ute. Og i dag blåser det også, så det skikkelig rister i heimen.
Litt ganske utrolig kjedelig akkurat det da, men dette ER California sommeren, sier de som har greie på det.


Vi kjørte faktisk gjennom ei varm stripe i dag. Det er nemlig bare akkurat her ved kysten det er så kaldt. Bare en liten time inn i landet er det 15 grader varmere, og SOL. Drar dit i morra....

Men, et STORT og godt men denne dagen: San Fransiso. Fasinerende by. Jada, jeg visste at det gikk opp og ned. Men det var tøfft å se, bølgende oppover, og så nedover igjen mot havna. Byhusene liggende oppover og nedover bakketoppene.

Hele dagen til Sight-seeing i dag. Parkerte et stykke utenfor, tog inn til bykjernen.

Kvelden i går og natta hadde vi i Salinas, hos familien til Megan som bodde hos oss i fjor. Kjekt å se skolen(hvor summerschool er godt i gang), byen, bassenget (der hun har sommerjobb). Hjemmelaget middag fra grillen, hyggelig prat.


Så er spørsmålet: Hvor kan du løpet og løpe og likevel (så og si) aldri komme til slutten av stranda? Monterey bay kanskje? Prøvde meg et stykke, måtte snu LEEENGE før stranda var slutt.

Tidlig morgen i går, halv sju nærmere bestemt: På vei til en engelsk pub i Monterey Bay: Fotball, selvfølgelig. USA, USA, USA! Skikkelig stemning da USA skåra på overtid. Fotball, egg og bacon, ingen dum kombinasjon! Jeg heier på USA(og Clay. Krysser fingrene for at treneren skjønner at han trenger ham i 16. dels finalen), og likte godt at de klarte seg videre. Ny kamp søndag(for meg altså...og for USA)

Jeg VELGER jeg, skjønner dere, ser bare utvalgte kamper. Så mye annet greit å finne på når man er on the road.

Våte vinduer, og vinden pisker i sjø-utsikten min....men fortsatt nyter jeg dettte i fulle drag! I morgen er det en uke til vi skal levere bilen. For å være helt ærlig: Det synes Arne er HELT greit, tror jeg. Jeg har fortsatt litt igjen før jeg synes det er mer enn bare sånn passe greit. Men jeg gleder meg til to uker i Seattle med svipp til Canada.

22. juni, Big Sur, California
Rett før du tror du har sett det meste - så endrer scenen seg. Rolig kjøretur langs vill kyst de siste dagene, og lat formiddag med fotball og bok i Morro Bay.

Så endrer  bildet seg fullstending. Passerer The Willian Hearst Castle langt der oppe. Så er det vi som kjører oppover. Frodigere, villere, brattere.

The Big Sur er egentlig...ingenting annet enn natur. Miles etter miles med ville klipper, STORE trær, heftig dyreliv og svingete, bratt vei.

Elefant-selene for eksempel. Plutselig ligger de der, på stranda vi passerer. Hele sjøområdet her er fredet, så her får de være i fred alle sammen. Gedigne drog av noen dyr.

Igjen: Amerikanerne er best i klasssen til å ta vare på det de bestemmer seg for å ta vare på. Område etter område vi passerer her er fredet og godt tatt vare på.

Denne kaktusen blomstrer nå. Bildet yter den ikke rettferdighet: Den er et par meter høy denne blomsten.

Og disse to koser seg på en rasteplass. MANGE av dem koser seg på denne rasteplassen :-)

Vi har overnattet rett ved Big Sur elva, sammen med MANGE andre campere. Nå: On the road again.

21. juni. Morro Bay, California

For en dag! Jeg sier det igjen FOR en dag!

TO... tildragelser....eller noe sånt J

Første tildragelse. Fotball. Hører med til denne ferien, for...begge to av og til, for en av oss på mer ”regular basis” som de sier i dette landet.

Fant et bra sted i går, pizza-sted, med god TV. Tilbake dit i dag, kanskje???? Ok. Men jeg vil helst på stranda imens.

”Beach access”. Flere steder har de skilt med ”strand- adgang”. Må vel bety at det er en slag vei til stranda et sted? Herfra.

Sekk med mat, vann, bikini. Og stol. Ha det bra, hent meg etter kampen. Ok? Jeg tok retning strand. Rett ut liksom, på stien fra parkeringsplassen. Ikke dumt tenkt. Der var havet...men det var langt ned, bratt ned. Ja vel. Jeg bare følger kysten, går langs klippen. Finner vel en sti ned etter hvert. Fant en sti ned etter hvert. Etter en DRØY halvtime eller noe. Litt bratt, men greit nok. Mulig å komme ned. Vel nede: heftig skilting, MANGE skilt rett og slett, med tegninger av en fin liten fugl og gode anvisninger.

Fuglereservat. Se det ja. Flotte greier. Ikke lov å sitte. Nei vel. Greit nok. Jeg HAR stol, men kan godt gå. Litt til. Går og går. Kampen er vel i gang snart kanskje? På den pizza shappa? (og i Sør Afrika, selvfølgelig) Fint tur! En og annen jogger løper forbi. Ellers er vi nokså aleine her; Jeg og de freda fuglene. Går en halvtime til. En DRØY halvtime til. Passerer siste skilt om den fuglen, runder svingen. Så setter jeg meg. Matpakke, vann, bok – og jeg har tross alt stol. Sitter en halvtimes tid. Ganske godt det. Støl i baken etter at jeg løp oppvover i går. Godt med hvile.

Må vel tilbake snart kanskje? Der jeg kom fra. Runder svingen igjen, og skal igjen inn i reservatet.

Vakt nå. Greit nok, Jeg VET at det ikke er lov å sitte her??? Ja, det vet jeg. Hvor jeg skal? Bare til den parkeringsplassen ved den golfbanen der highwayen slutter?

WHAT! That is FAR! Sier damen, som vokter over de fredede fuglene. Ok. Men jeg må nesten tilbake dit, altså. Brave girl! Sier dama. Hvorfor, sier hun. Sier det som det er, mannen er på Mallet for å se fotballkamp fra Sør Afrika. Jeg skulle bare på stranda, og jeg HAR skjønt at jeg er på feil strand i forhold til det å sitte ned å sole seg...

-”the MALL???” spør vakten. Lurerer å gå rett opp her, sier hun, much easier. Ja vel da. Go STRAIGHT! Sier hun.

Som sagt, så gjort. Jeg går straight. I en og en halv time, ganske rett fram. Finner pizza shappa og mannen og alt.

Fra nå av der et SLUTT med å si at jeg ikke finner fram. Er det greit? Jeg FINNER fram!!!

Andre tildragelse: Sand-strand.

Vi har kjørt dit vi har TENKT å kjøre. Et par timers tur fra pizza stedet med god tv. Tid for å finne dagens sted.

Vi begynner å bli godt erfarne i bo-bil-campinglivets gleder. Vi vet omtrent hva vi vil ha: Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, gjerne nettilgang, så tar vi med et basseng på kjøpet. Dagens sted, utvalgt fra kartet var en ”state-bach”. Pismo beach, for å være helt nøyaktig. Og vi gjorde som vi pleier; Kjørte bort til fyren i luka. Pris? 10 dollar. Ok, det betyr ingen ”hook-up” i kveld.(det betyr.....IKKE det du tror, det betyr at det ikke er strøm og vann til å koble på bilen, vi er altså avhengig av vår egen strøm og vårte eget vann og vår egen vannpumpe)

-       har dere plass?

-       Ja.....vil dere gjøre det...???

-       Ja, (ser på hverandre)

-       Rett fram og til venstre, sier han

Ser jo fint ut her, FANTASTISK ser det ut her. Rett fram. WOW! Dette må være nærme stranda! Til venstre. Det ER PÅ stranda. Javelja. Kikker litt. Massevis av biler på stranda. Store biler, med campingvogner. På vei tre-fire kilometer bortoer en gedigen sandstrand til campingen.

Gjør vi dette? Ja, vi gjør visst dette. Det går ganske bra, lenge. OOPS! Der er det EN som sitter fast i sanda. Vi holder oss ute mot havet. 

DER sitter enda en fast. Og der borte starter campingen. Tvilen vokser. Det blåser. Sanda hviner rundt bildørene. Det er KALDT, og det er skummelt. Skal vi snu? Tror det ja, vi snur. Jeg går ut, dirigerer(blitt ganske god til det) Det går bra. Snur langt uti vannet. Ikke mange meterne igjen til vi er ute....og DER sitter vi. Langt nedi sanda. HJEEELP!

Vi får hjelp. Førstemann som prøver seg, en mann med Jeep. Hvor fester vi slepetau på denne bilen? Prøver kroken bak. Kjetting på plass. Mannen i Jeepen drar. Ingen bevegelse i den store bilen.

For tunge, sier mannen, rister på hodet, kjører videre.

SÅ kommer kavaleriet. Noen som tydelig hadde gjort dette før. Spader, heftig slepetau. Vet akkurat hvor tauet skal festes. Tre mann går på med dødsforakt. Dette skal gå bra, jeg sleper deg helt ut.
Dette går nok bra,ja:

Før vi vet ordet av det står vi på fast grunn og skjelver litt i buksene. Bilen er FULL av sand. Vi er lykkelige over at vi ikke skal sove PÅ stranda.

Og nå er vi her. På fast asfaltgrunn, med havet noen ganske få meter bak oss. Fin her også, eller hva?